Denne artikkelen var skrevet i august 2002, like etter at Reinen skole var fullt utbygget.
Biblioteket - skolens hjerte på Reinen skole
"Reinen skole er bygget med biblioteket som hjerte," sier Karl-Osvald Sæbø, rektor på den flunkende nye barneskolen i Tromsø. Her skal det satses på
skolebiblioteket som læringssenter der IKT og litteratur går hånd i hånd. . Skolebibliotekets hovedrom er på 200 m2 og ligger helt sentralt i bygningen.
Forfatter: rektor Karl-Osvald Sæbø og bibliotekansvarlig Inger Berg Wilhelmsen 15.08.2002
|
Fakta om skolen
Reinen skole er en nybygd skole ca 1,5 km sør for Tromsøbrua på fastlandssida i Tromsø kommune. Den ble overlevert 12. august i år, -da var det tredje og siste byggetrinnet ferdig. De to første ble tatt i bruk i henholdsvis 1999 (1170 m2) og i 2001 (360 m2).
Det siste byggetrinnet utgjør den største delen av skolen, og dekker en flate på 4500 m2. Dette byggetrinnet rommer blant annet sentrale fellesrom som gymsal, musikkrom, datarom og skolebibliotek.
Til sammen vil Reinen skole være den største nybygde skolen i Tromsø kommune. Det er arkitekt Sigurd Hamran ved Sigurd Hamrans Arkitektkontor A/S i Tromsø, som er ansvarlig arkitekt for skolebygget.
|
 |
Planer om læringssenter
Reinen skole har i de siste to årene vært en av fire skoler som har deltatt i et kommunalt utviklingsprosjekt med fokus på teamutvikling og alternativ organisering av læringsmiljø og ressurser. Gjennom dette prosjektet har skolen som mål å skape en godt tilpasset og inkluderende skole, der den enkelte elev og ansatt trives og er i utvikling. For å få til dette er det ei forutsetning for de ansatte at skolen har et skolebibliotek, og skolebibliotekarer som gjør biblioteket tilgjengelig hele skoledagen. Det er også en betingelse at IKT-området prioriteres og integreres i det daglige opplæringstilbudet ved skolen.
Informasjonsteknologi og skolebibliotek er to av tre prioriterte utviklingsområder ved skolen. L97, både den generelle delen og fagplandelen, ligger til grunn for det opplæringstilbudet skolen ønsker å gi elevene.
Gjennom grunnleggende bli-kjent-kunnskap skal elevene lære å bruke og finne fram i biblioteket. De nye skole- og skolebiblioteklokalene til Reinen skole er spesielt planlagt og tilrettelagt for denne pedagogiske arbeidsmåten. Skolebiblioteket ved Reinen skole betegnes derfor som hjertet i skolen. Etter hvert er det blitt naturlig å se på det som skolens læringssenter. Som læringssenter omfatter det også IKT og andre tekniske hjelpemidler, og skal være et sted for aktivitet og læring med voksne og elever som veiledere og medarbeidere. Reinen skole ønsker å dyktiggjøre elevene i å søke og innhente informasjon, og å sortere og vurdere denne informasjonen kritisk. Skolen vil samle mange forskjellige kilder og gjøre dem tilgjengelig for skolens brukere. Disse kildene omfatter også et variert litteraturutvalg som skal gi elevene lyst til og glede ved å lese.
Lesestimulering, lesetrening og leseinnlæring er svært viktige områder innenfor opplæringa ved skolen. Skolebiblioteket er en sentral og naturlig del av dette arbeidet. Som et resultat av kommunalt arbeid innenfor Samtak, har Reinen skole et ressursteam som har jevnlige møter med PPT og kommunens pedagogiske utviklingsstøtte. De skolebibliotekansvarlige ved skolen samarbeider nært med ressursteamet både når det gjelder spesialundervisning, tilpasset opplæring og videre utvikling av det pedagogiske tilbudet som skolebiblioteket skal og kan gi. Skolens planer bygger forøvrig på offisielle statlige, fylkeskommunale og kommunale dokumenter.
Skolebiblioteket ved Reinen skole
Fra hovedinngang i den nye skolebygningen går trappa opp til andre etasje, der et stort og luftig trapperom fører inn til skolebiblioteket. Trappeavsatsen utenfor kan også brukes til ulike læringsaktiviteter og/eller som utstillingsområde. Med inngang fra trappeavsatsen, ved døra til skolebiblioteket, er det et stort lagerrom (19 m2). Dette rommet har bl a plass til diverse læremidler og gjenstander som ikke er i daglig bruk, f eks utstyr til skiaktiviteter, redningsvester, ”julebøkene”, materiell til utstillinger i skolebiblioteket, flyttbar dukketeaterscene mv. Fra trappeavsatsen er det også direkte adgang til heis, slik at læremidler og utstyr enkelt kan fraktes til og fra skolebiblioteket, datarommet og andre rom på dette planet.
Skolebibliotekets hovedrom
Fra trappegangen er det inngang med vinduer på hver side av døra inn mot skolebiblioteket. Skolebibliotekets hovedrom er på 200 m2, og strekker seg tvers over hele skolebygningen. Dette hovedrommet kan deles i tre deler ved hjelp av foldevegger. Rommet er planlagt slik fordi det da er mulig å lukke av en eller to deler når skolen skal benyttes av andre brukere utenom skoletid.
Alle møblene som er i den midterste sonen er enten allbruksmøbler, eller de er enkelt flyttbare. Reolene har låsbare hjul, slik at de kan trilles til side. Den midterste sonen har dør i begge ender, noe som gjør biblioteket tilgjengelig fra begge sider av bygningen. Rommet må også kunne brukes som rømmingsvei i en eventuell nødssituasjon. På grunn av brannfare er det derfor valgt ei sittegruppe (sittebenker) i metall og tre i stedet for overstoppede møbler i dette rommet. Den midterste delen av skolebiblioteket skal romme deler av faglitteraturen og ha studieplasser/sitteplasser der elevene kan innhente, studere og bearbeide informasjon.
Opplæringsbiblioteket
Med vindu mot skolegården ligger opplæringsbiblioteket. Her skal det være TV, datamaskin med mulighet for bruk av videokanon, og arbeidsplasser for 25 - 30 elever. Langs veggene er det hyller med plass til temakasser, tidsskrifter mv. Hvis mange skal se TV eller video samtidig, kan det lages et lite amfi av korbenker.
I den motsatte enden av bibliotekrommet, ligger det allmenkulturelle biblioteket og IT-senteret. Her er skjønnlitteraturen plassert, og ei egen avdeling for de yngste brukerne med ”podiekasser” og litt spesielle hylleløsninger. Ei stor sofa skal ha plass i det ene hjørnet, og i et annet hjørne er det planlagt lyttekrok for lydbøker. Her finner vi også en skranke med plass for innlevering av bøker, og datamaskin for søk i skolens katalog pluss maskiner for søk på Internett og for bruk av CD-rom og pedagogiske programmer.
Datarommet
Vegg-i-vegg, og med vindu mot biblioteket, ligger datarommet på 37 m2. Datarommet har opplærings-/arbeidsplasser med 17 maskiner. Alle disse maskinene skal ha tilknytning til Internett. Det vil også være mulig å bruke videokanon her. Datarommet vil være både et opplæringsrom og et rom for bearbeiding og presentasjon av ferdige produkter. Rommet har inngang både fra skolebiblioteket og fra gangen utenfor. Skolebibliotekets kontor er på 9 m2. Det ligger i tilknytning til biblioteklandskapet, med dør fra biblioteket og vindu inn mot datarommet.
 |
|
Allrommene
Under byggeperioden har deler av undervisninga funnet sted i provisoriske lokaler. De læremidlene som er anskaffet, har midlertidig vært plassert rundt om på klasserom og på allrommet i det første byggetrinnet. Det eksisterende allrommet skal fra neste år være kjernen i hjemmeområdet til mellomtrinnet. Det er ca 100 m2 stort, og alle klasserommene har inngang via dette rommet. Allrommet er en utvidelse av basisområdet til gruppene på hvert klassetrinn. Mellom to og to klasserom er det foldevegger. Klasserommene og allrommet er planlagt som en helhet, med mange muligheter for å lage fleksible organiseringsløsninger. I dag arbeider elevene der enkeltvis eller i grupper, i tillegg til at det er et område for samlinger og felles aktiviteter. Erfaringene viser at allrommet gjør det lett for elevene å arbeide på tvers av klassetrinnene, noe som skolen ønsker å utvikle videre i årene som kommer.
Allrom for småskoletrinnene
I det nye byggetrinnet kommer det to tilsvarende allrom for småskoletrinnene, 1.-2. klasse og 3.-4. klasse. Allrommene skal ha en grunnstamme av oppslagsbøker og leksika tilpasset alderstrinnet, samt datamaskin for søking i skolebibliotekets katalog. Datamaskiner for øvrig vil være maskiner for tekstbehandling og bruk av pedagogiske programmer. I allrommene til småskoletrinnet skal det også være et utvalg av litteratur og annet materiell for lesetrening og leseopplæring. Dette er læremidler som er på depotutlån fra skolebiblioteket, og som skiftes ut eller suppleres ved behov. På samme måte kan allrommet være et naturlig sted å plassere depotutlån av gruppe- og klassesett av forskjellige lærebøker.
Skolebibliotekets elektroniske katalog
Skolebiblioteket ved Reinen skole bruker registreringssystemet BiblioMatik. Planen er at alle skolens læremidler skal registreres i dette systemet, inkludert realia og teknisk utstyr. I tillegg til at læremidlene blir registrert med emneord, lager skolen seg en base med kategorier av temaer og prosjekter. På den måten kan f eks aktuelle emner fra lærebøker gjøres søkbare og brukes på tvers av fag og klassetrinn. Skolen satser på å ha et bredt utvalg av forskjellige lærebøker.
Ettersom Reinen skole har startet ”fra bunnen av” med registrering av læremiddelsamlinga, benyttes anledningen til å legge inn pris på alt som registreres. På den måten skaffer skolen seg en oversikt over den totale innkjøpsprisen og prisen på de enkelte læremiddeltypene.
Skolebibliotekets brukere
Skolebibliotekets brukere er elever og ansatte ved Reinen skole. Det er en selvfølge at også SFO benytter skolebiblioteket og de tilbudene som er der, selv om det ikke praktisk vil la seg gjøre å tilby et bemannet bibliotek på ettermiddagstid. Det er også ønskelig at møter for eller i regi av foreldre blir lagt til skolebiblioteket. Her er det også muligheter for å holde kurs eller nettverksmøter for foreldre/andre lærere/andre interesserte.
Samarbeidspartnere
Reinen skole har to skolebibliotekansvarlige lærere. Det er viktig å dele på ansvar og oppgaver og å utvikle et kreativt samarbeid med de øvrige i skolemiljøet. Foreldrene har gjennom FAU blitt holdt løpende orientert om planlegging av og arbeid med skolebygget. Når det gjelder elevene, så har de så langt i liten grad vært tatt med i forberedelsesprosessene i skolebiblioteket. De vil bli trukket sterkere inn i bruk av og innhold i skolebiblioteket utover i neste skoleår. Fylkesbiblioteket i Troms v/spesialkonsulent Aud Tåga har gitt verdifull veiledning og konkrete råd i forbindelse med planløsninga av skolebiblioteket. Skolen har også støttespillere i den kommunale pedagogiske støttefunksjonen (PUST), og hos det kommunale IT-kontoret.
Utstyrsleverandøren Kjell Arnesen i Tromsø har vært til stor hjelp når det gjelder innredningsforslag, beregninger og valg av møbler til skolebibliotekrommet. Konsulenten her har vært en god samarbeidspartner når det gjelder å finne fram til muligheter samt å vurdere pris og kvalitet. Det samme gjelder utstyrsleverandøren Kinnarps, som har laget forslag og tegninger til bibliotekkontoret.
Referanser
Disse dokumentene ligger til grunn for Reinen skole sin plan for læringssenteret ved skolen:
- Kvalitetsutvikling i grunnskolen - Kommunal plan for 2000 - 2003. Tromsø kommune.
- Handlingsplan for skolebibliotek i Troms. 2002 - 2005. Troms fylkeskommune/Statens utdanningskontor i Troms (2002)
- IKT i norsk utdanning : Plan for 2000 – 2003. KUF.
- Kvalitetsutvikling i grunnskolen 2000 – 2003. KUF (2000).
- Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (Opplæringslova). (1998).
- Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen. KUF (1996).
- UNESCOs skolebibliotekmanifest.
- Veiledning : Bruk av skolebibliotek. Grunnskolen. Videregående opplæring. Nasjonalt læremiddelsenter (1997)
- Skolebibliotek i grunnskole og videregående opplæring. Utfordringer og tiltak. Læringssenteret. (2002)
